Stor økning i prisen på strøm og drivstoff: Prisene steg 3,6 prosent i mars
SSB har aldri sett så sterk vekst i drivstoffprisene fra en måned til en annen. Årsaken er krigen i Iran.
Det var særlig prisene på strøm og drivstoff som bidro til sterk økning, ifølge SSB.
– Strømprisene falt fra februar til mars i år, men i betydelig mindre grad enn for ett år siden, noe som bidrar til økt tolvmånedersvekst. Drivstoffprisene, på sin side, steg kraftig som følge av krigen i Iran, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB i en melding.
Fra februar til mars steg prisen på drivstoff og smøremidler med hele 17,9 prosent, preget av krigen i Iran.
– Vi har aldri målt en sterkere vekst i drivstoffprisene fra en måned til en annen i KPI. Sist vi så noe lignende var våren 2022, etter utbruddet av Russlands fullskalakrig mot Ukraina, men da kom prisveksten over et par måneder, sier Kristiansen.
Prisene på drivstoff og smøremidler var i mars 14,7 prosent høyere enn for ett år siden.
Bensin- og dieselprisene bidro begge betydelig til oppgang i drivstoffprisene, med vekst på henholdsvis 18,7 og 23,6 prosent fra februar til mars, ifølge SSB.
De høye drivstoffprisene førte før påske til stor oppstandelse i befolkningen. Aksjonen «Dieselbrølet» er for tiden på vei til Oslo, etter å ha aksjonert i flere store norske byer.
Senterpartiet gikk mot de rødgrønne partiene, og var en del av flertallet i Stortinget om midlertidig lavere avgifter på drivstoff.
Billigere mat – skyldes påskepriser
Mat ble billigere fra februar til mars. Dette er imidlertid normalt, og skyldes påsketilbud, ifølge SSB.
– Tilbud på flere vanlige påskevarer som appelsiner, sjokolade og lammekjøtt bidro til at prisene på matvarer falt godt fra februar til mars, og dessuten til at vi målte den laveste tolvmånedersveksten i matprisene siden mars 2022.
– Det er en tendens til at prisveksten på mat har gått ned, sier Kristiansen til NRK.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tar veksten med knusende ro.
– Det er helt som ventet. Det bekrefter at prisveksten er høy, og det er ikke på grunn av importerte varer og tjenester. Det er på grunn av innenlandske kostnader som av ulike årsaker stiger. Det er ingen dramatikk i forhold til tidligere, sier han til NRK.
Han viser til at prisveksten også var på samme nivå senest for to måneder siden, før Iran-krigen startet og sendte energiprisene i været.
Han mener nordmenn ikke går en kostnadskrise i møte, og viser til at lønnsveksten i fjor havnet over 5 prosent og vil antagelig havne over 4 prosent i år.
– Det er diskusjoner hver dag om den ekstreme dyrtiden og at alt som har skjedd må føre til at vi setter i gang store politiske tiltak for å hjelpe norske husholdninger. Det stemmer ikke med tallene, sier han og fortsetter:
– Det er ingenting nå som tilsier at det er et voldsomt behov for å endre budsjettene.
DNB: Ligger an til renteheving i juni
Den underliggende inflasjonen endte på 3 prosent i mars, og er dermed stabil. Det er denne Norges Bank tar utgangspunkt i når de skal sette styringsrenten i Norge.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier dette er som ventet.
– Vi har hatt i forkant av dette en del inflasjonstall som var overraskende høye, men denne gangen har Norges Bank anslått helt rett for mars at prisveksten er på 3 prosent.
– Vi er på stø kurs mot renteheving i juni, sier Haugland til NRK.
I mars varslet Norges Bank at det kunne bli 1–2 rentehevinger i løpet av 2026.
Prognosen for renten som ble lagt fram da, indikerer at renten stiger til mellom 4,25 og 4,50 prosent ved utgangen av året.
– Når prisveksten er i tråd med det Norges Bank hadde lagt til grunn i sine analyser tenker vi at planen til Norges Bank, hvor det er lagt inn renteheving i juni, står seg, sier Haugland.
Hun tror renten vil stige 0,5 prosentpoeng til sammen i år. Dermed blir boliglånet dyrere for boligeiere i Norge.
– Det bidrar til å trekke inn på kjøpekraften til folk. Så kjøpekraftsveksten blir lavere enn det den ellers ville ha blitt. Men det ligger fortsatt an til vekst, fordi lønnsveksten ligger an til å bli god.