Forsker: – Trump trenger en seier. Det kan bli stygt
Donald Trump har tapt ansikt etter krigen i Iran, mener forsker Iver B. Neumann. Det kan få konsekvenser for Nato.
Saken oppsummert:
- Donald Trump er misfornøyd med europeiske Nato-land etter det han ser som manglende innsats i krigen mot Iran.
- Møtet mellom Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte onsdag skal ha vært svært anspent som følge av dette.
- Trump har tidligere truet med å trekke USA ut av Nato og vurderer nå konsekvenser som å redusere amerikansk militær tilstedeværelse i Europa.
- Eksperter mener Trump har mistet ansikt og peker på at hans manglende samarbeid med europeiske allierte har skapt tillitsproblemer.
Onsdagens møte mellom USAs president Donald Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte skal ha gått «til helvete», ifølge avisen Politico, som har snakket med flere anonyme kilder.
Den amerikanske presidenten skal være svært misfornøyd med at europeiske Nato-land ikke ville hjelpe USA i krigen mot Iran, melder avisen.
Allison Hart, talsperson for Nato, uttalte til Politico at Trump og Rutte hadde hatt en «veldig ærlig samtale».
Hun avviste at møtet hadde gått dårlig og kalte det «konstruktivt».
– Det er ikke første gang et møte i Det hvite hus går til helvete, for å si det på godt norsk, sier forsker Iver B. Neumann til NRK.
Møtet mellom Natos generalsekretær og den amerikanske presidenten skjedde i kjølvannet av at Trump hadde truet med å melde seg ut av forsvarssamarbeidet i begynnelsen av april.
– Han droppet å trekke USA ut av Nato umiddelbart. Men med Trump er hver dag en ny dag, helt separat fra gårsdagen. Så han kan komme til å gjøre det neste uke eller neste år.
Det sier Hilmar Mjelde, som forsker på amerikansk politikk ved Høgskulen på Vestlandet.
– Kan skylde på seg selv
Trump rådførte seg ikke med sine europeiske allierte før han startet krigen i Iran, påpeker Neumann.
– Når de så ikke vil være med, så blir han forbannet. Det er en litt slett måte å drive menneskelig arbeid på.
– Man kan si mye om Trump, men en kompromissets mann er han neppe, legger Neumann til.
USA-ekspert Eirik Løkke mener at Trump ikke har rett til å være sint på sine europeiske allierte.
– Europeerne kunne hatt en generelt mer konstruktiv tilnærming, men en amerikansk president som ikke orienterer eller snakker med sine allierte, kan på mange måter skylde på seg selv for at han blir møtt på denne måten, sier Løkke.
Mjelde påpeker at Europa og USA har mange felles økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser nå som krigen i Iran først er et faktum.
– Så man kan argumentere for at Europa bør gjøre mer, men det er et politisk spørsmål. Ikke minst handler dette også om videre amerikansk støtte til Ukraina. Når Europa sier at dette er ikke vår krig, kan Trump si at Ukraina er ikke USAs krig, sier Mjelde.
Dette er konflikten mellom USA og Iran
8. mai 2018
Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2015.
Avtalen la sterke begrensninger på Irans atomprogram mot at økonomiske sanksjoner ble opphevet.
Trump opphever avtalen og gjeninnfører økonomiske straffetiltak.
Iran svarer med å øke anrikningen av uran, som USA frykter kan brukes til å lage atomvåpen. Iran nekter nå internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg.
3. januar 2020
USA dreper den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani.
Han var sjef for den iranske Quds-styrken, som er revolusjonsgardens elitestyrke.
Iran kaller drapet en ekstremt farlig eskalering.
22. juni 2025
USA slipper enorme bomber over iranske atomanlegg.
Trump hevder at Irans viktigste anlegg er blitt «fullstendig og totalt utslettet».
Også Israel gjennomfører angrep mot Iran. De besvares med iranske rakettangrep.
Flere av Israels fiender i Midtøsten har støtte fra Iran.
8. januar 2026
I Iran er det store protester mot det iranske regimet.
Den direkte årsaken er misnøye med høye matpriser. Opptøyene varer i flere dager og tallet på drepte varierer fra 5.000 til 20.000.
Det spekuleres i om USA vil gripe inn for å styrte det diktatoriske prestestyret i Iran.
28. januar 2026
Donald Trump truer Iran med krig.
USA sender flere hangarskip, krigsfartøy og kampfly til regionen.
Amerikanerne har fra før en rekke militærbaser i Midtøsten.
Iran lover å slå tilbake dersom USA går til angrep.
17. februar 2026
USA og Iran forhandler om Irans atomprogram.
Iran hevder at deres atomprogram kun er til sivile formål, men USA og Vesten frykter at Iran prøver å skaffe seg atomvåpen.
Iran har i mange år hatt økonomiske straffetiltak mot seg.
USA vil også at Iran kutter i sitt rakettforsvar.
28. februar 2026
Israel og USA bekrefter et koordinert angrep mot Iran. Angrepet skal ha vært planlagt i flere måneder.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener at angrepet tyder på at USA vil ha regimeendring.
– Bomber vil falle ned over alt. Ta over regjeringen deres når vi er ferdig, sier president Trump til det iranske folk i en video.
Iran svarer med å angripe Israel og flere steder i Midtøsten.
Flere iranske ledere bekreftes drept , blant annet ayatolla Ali Khamenei som var landets øverste leder i 36 år.
Mars 2026
Angrepene fortsetter begge veier.
Iran angriper Abu Dhabi og Dubai i De forente arabiske emirater, Bahrain, Qatar, Kuwait og Israel.
Israel og USA angriper mål i Iran og Libanon etter at Hizbollah skjøt raketter mot Israel. Libanons statsminister tar sterk avstand fra Hizbollah.
06.-10. april 2026
Mandag truet USAs president Donald Trump med å «sende landet tilbake til steinalderen» ved å bombe energianlegg og infrastruktur.
Tirsdag angrep USA og Israel Kharg-øya, broer og annen infrastruktur på fastlandet i Iran.
08. april ble Iran og USA enige om en to ukers våpenhvile.
10. april er USAs visepresident JD Vance i Islamabad i Pakistan for å forhandle med Iran.
Sprekker i samarbeidet
Trump skal ifølge Politico ha sagt at han nå vurderer konsekvenser mot Nato.
Ifølge Mjelde kan dette være å gjøre endringer i amerikansk tilstedeværelse i Europa.
– Han kan komme til å legge ned amerikanske militærbaser eller flytte amerikanske styrker ut av Nato-land han er misfornøyd med, som Spania og Tyskland, sier han.
Reuters skrev torsdag at Trump vurderer å fjerne noen av de amerikanske troppene som er utstasjonert på europeisk jord.
Ifølge nyhetsbyrået har USA 80.000 soldater i Europa. Over 30.000 av disse skal være i Tyskland.
Etter møtet med Rutte onsdag, tok den amerikanske presidenten til Truth Social:
«Nato var ikke der når vi trengte dem, og de vil ikke være der hvis vi trenger dem igjen. Husk Grønland, den store, dårlige styrte biten med is», skrev han i store bokstaver.
Ifølge Løkke, er dette trusler man har hørt før.
– Han holder saken varm, uten at han helt greier å formulere hvorfor han trenger Grønland, mener USA-eksperten.
Løkke viser til at Trump allerede har ødelagt mye tillit innad i Nato, blant annet med toll mot europeiske allierte, og flere trusler om å annektere Grønland.
– Spørsmålet er hvor mye av Nato som er igjen nå, sier han.
Det at Trump har truet Nato mange ganger, kan føre til at det blir en selvoppfyllende profeti, mener Neumann.
– Det er noe med menneskelige forhold, at hvis man truer med noe mange nok ganger, blir det en selvoppfyllende profeti. Folk innstiller seg på at «ok, nå er ikke Nato der lenger», sier Neumann.
– Kan bli ganske stygt
– Nå trenger Trump en seier. Han har mistet ansikt og alt vi vet om Trump er at han da vil gå offensivt til verks. Da er å ta Cuba eller Grønland åpenbare valg. Dette kan bli ganske stygt, sier Neumann.
– Så Grønland er fortsatt på bordet?
– Til de grader. På menyen til og med, mener han.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: