Atomsikkerhet: – Vi trenger å vite hva den enkelte kan gjøre

Kari Lie – Journalist

Alt trenger ikke være over etter en atombombe i Norge eller nabolandene. Men du må handle raskt, for det kan stå om minutter.

Krigen i Iran og Ukraina har gjort atomvåpen aktuelle igjen.

Skrekkvåpenet som utsletta to japanske byer og drepte hundretusenvis på sekunder i august 1945, har lenge vært usannsynlig å bruke fordi skaden er så stor.

Men Russlands president Vladimir Putin snakker mye om atomvåpen.

President Emmanuel Macron vil bygge opp Frankrike som atommakt.

Men hva om det smeller?

Usannsynlig før

I 2016 bestemte Erna Solbergs regjering at også atomeksplosjon i eller i nærheten av Norge – kalt «Scenario 7» – skulle inn i beredskapsplanen for Norge. Siden har lite skjedd.

– Det aller viktigste er å sikre at befolkningen vet hva en skal gjøre. Da kan vi spare veldig mange liv og mye lidelse.

Det sier Kjetil Longva som er beredskapsdirektør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet DSA.

– Norge øver ikke på atomeksplosjon fordi det har ikke vært aktuelt fram til nå.

Smellet

– Mange tenker at atomeksplosjon betyr slutten, hva sier du til det?

– Atomvåpen er alvorlig og mange mennesker dør eller blir skadet. En kan si at ved en enkelt atombombe, så vil et område på en kilometer i diameter være totalt ødelagt.

Fra nedslagsfeltet er det avtagende skader ut til rundt 10 kilometer i diameter. Da er det stråleskader og skader fra trykk og varme som vil være ødeleggende.

I tillegg vil atomsoppen trekke med seg mye sand og grus opp fra bakken. Det er dette nedfallet Longva mener folk må informeres om:

– Hvis en ikke dør av de direkte virkningene av eksplosjonen, så er det viktig at en skjermer seg mot det høyradioaktive nedfallet som kommer etterpå.

15 minutter

Etter atombomba har eksplodert tar det rundt 15 minutter før høyradioaktiv sand og grus ramler ned i store områder.

Kommer en i kontakt med nedfallet kan det gi stort ubehag med en gang og alvorlig sykdom på lang sikt.

– Da er det viktig at folk kommer seg innendørs i en solid bygning. Gjerne et underjordisk garasjeanlegg, et tilfluktsrom eller en annen solid betongkonstruksjon, forteller Longva.

Akkurat dette ønsket kan bli vanskelig, NRK har hatt flere saker om at tilfluktsrom er nedprioritert.

Det holder ikke med egen kjeller, eller hytta for den del.

– Der du søker tilflukt må du bli innendørs i 12–24 timer og vente på råd fra myndighetene, sier Longva i Direktoratet for strålevern og atomberedskap.

– Vurderer forslaget

DSA har utreda hvordan beredskap for Scenario 7 bør se ut, i fjor sommer ga direktoratet Jonas Gahr Støres regjering anbefalinger og tiltak.

Ingrid Fiskaa i SV spurte i 2024 hvordan beredskapen for atomeksplosjon var, nå har hun spurt igjen.

– At det vil være en forferdelig katastrofe, det tror jeg de fleste skjønner. Men vi trenger å vite litt mer. Og vi trenger å vite hva det er den enkelte kan gjøre og hvordan vi kan hjelpe hverandre, sier stortingspolitikeren.

Når NRK spør får vi svar fra statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet:

«Norge har god atomberedskap, som bygger på seks scenarioer for atomhendelser. Bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge er en hendelse som er mindre sannsynlig, men noe vi må være forberedt på, særlig med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen.»

Når det gjelder utredningen fra DSA om hva som trengs for at Norge kan takle Scenario 7, skriver Mushtaq at:

«Helse- og omsorgsdepartementet og andre departementer vurderer nå oppfølging av dette forslaget.»

Høyre, som satt i regjering i 2016, vil ikke kommentere saken.