Innlandet

Fikk beskjed om å sage sykkel i to etter reklamasjon: – Helt hårreisende

Stine Bækkelien – Journalist, Viktoria L. Hellem-Hansen – Journalist, Amund Rotbakken-Gundersen – Journalist

I stedet for reparasjon, ble kunden bedt om å ødelegge sykkelen mer. Nå krever flere at praksisen skrotes.

Saken oppsummert:

  • Flere forbrukere har opplevd å bli bedt om å ødelegge produkter de reklamerer, som sykler og elektriske apparater, for å få pengene tilbake.
  • Leverandører krever ofte bevis på destruksjon for å unngå at produktene kan brukes eller selges igjen.
  • Forbrukerrådet og miljøorganisasjoner kritiserer praksisen som unødvendig og lite bærekraftig, og mener det strider mot forbrukerkjøpsloven.
  • Politikere fra flere partier fordømmer praksisen og etterlyser bedre løsninger som fremmer reparasjon fremfor ødeleggelse.
  • Argumentet om at ødeleggelse er mer praktisk og bærekraftig enn å returnere produkter til leverandører, blir møtt med skepsis.
  • Miljøorganisasjoner og politikere oppfordrer til en overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi, med fokus på reparasjon og gjenbruk.

– Det er hårreisende at helt nytt utstyr, en helt ny sykkel skal bli sagd i to. Bare bli bruk og kast, sier Hege Svanes.

For drøyt et år siden bestilte hun en ny sykkel gjennom en norsk nettbutikk.

Etter bare noen få mil på sykkelsetet meldte de første feilene seg.

– Jeg forsøkte først med reparasjon, og fikk penger igjen til dette, sier Svanes.

Så meldte enda flere feil seg. Svanes ville heve kjøpet, og få pengene tilbake.

NRK har sett kommunikasjonen mellom Svanes og butikken.

Butikken ønsket at hun skulle forsøke å få reparert også disse feilene på deres regning.

Men da prisen for reparasjonen lå på rundt 4000 kroner, gikk de med på å heve kjøpet.

På en betingelse: sykkelen måtte sages i to.

Krav fra leverandør

Salgssjef i Boardshop, Amund Vennatrø Hansen, forstår at det kan oppleves brutalt å måtte sage en sykkel i to, men sier at det er krav fra leverandører.

– Det her er føringer fra leverandører og merkevareeiere. Det er ikke føringer fra oss som forhandler, sier han.

For at butikken skal kunne kreve pengene tilbake fra leverandør, må de forholde seg til retningslinjene de har, sier han.

Rettigheter ved reklamasjon:

  • Forbrukerkjøpsloven gir deg rett til å reklamere på varer med feil eller mangler.
  • Du har alltid to års reklamasjonsfrist på varer, men fem år hvis varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år.
  • Som hovedregel har butikken rett til å forsøke å reparere varen eller gi deg en ny, tilsvarende vare.
  • Hvis varen ikke kan repareres, eller feilen oppstår gjentatte ganger, kan du kreve å heve kjøpet og få pengene tilbake.
  • Ifølge Forbrukerrådet er du ikke forpliktet til å ødelegge varen selv for å få godkjent reklamasjonen.
  • Du må kunne dokumentere feilen, men butikken kan ikke kreve at du påfører produktet ytterligere skade.

Kilde: Forbrukerkjøpsloven / Forbrukerrådet.

Ofte kan leverandørene holde til langt utenfor landegrensene.

– I stedet for å sende sykkelen til dem, så blir det bedt om et bilde av en destruert ramme, sier han.

– Det er fordi det ikke skal gå an å kreve penger for den sykkelen en gang til at man ber om bilde av destruering. Det er praktisk, sier Vennatrø Hansen.

– Mer praktisk enn å ta tilbake sykkelen og prøve å fikse den?

– I stedet for å sende sykkelen først fra forbruker, til forhandler, så fra forhandler til leverandør. Så kanskje fra en leverandør til en annen leverandør, og tilbake til produsenten. Det kan bli 4–5 ledd og fort over hele jordkloden. Det er ikke bærekraftig.

Han legger til at dersom det er et alternativ å prøve å reparere sykkelen, så gjør de det.

Han presiserer også at de følger kjøpsloven.

Flere liknende historier

Før påske skrev NRK om Kathrine Kragøe Skjelvan som fikk beskjed av Madshus om å sage en skisko i to fremfor å reparere dem.

I etterkant av saken har flere lignende historier kommet frem. Blant annet sykkelen til Svanes.

Også Esben Aasgard fikk den samme beskjeden da han reklamerte på en kaffekvern.

– Vi fikk beskjed om at vi kunne få en ny tilsendt i posten, men da måtte vi klippe over ledningen og sende bilde av at vi hadde gjort det.

– Det synes jeg var ganske rart. Hvorfor skal jeg ødelegge den enda mer? Også synes jeg det var rart de ikke skulle prøve å reparere den.

Han gjorde som butikken ba om, klipte av ledningen. Han fikk tilsendt ei ny kaffekvern.

Aasgard forsøkte senere å reparere den ødelagte kverna selv. Det fikk han til.

Forbrukerrådet har tidligere uttalt at praksisen er uvanlig og unødvendig, og noe forbrukeren ikke er forplikta til å gjøre, ifølge forbrukerkjøpsloven.

– Utrolig bakvendt

– Sånn kan vi ikke ha det, sier Tale Hungnes.

Hun er daglig leder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

– Det fremstår utrolig bakvendt. Det strider mot alt vi vet om bærekraft og betydning av å bruke de knappe ressursene som finnes i naturen klokt.

Hun mener at både næringsliv og politikere må legge til rette for bedre reparasjonsløsninger.

– Det er ikke sånn at en enkelt sykkel velter hele klimaregnskapet, men til sammen så betyr det jo ganske mye hvordan vi som samfunn håndterer denne type utfordringer.

Hun mener det er viktig og avgjørende for det grønne skiftet.

– Næringslivet har selvstendig ansvar for det, men politikerne må også tilrettelegge for det gjennom for eksempel momsfritak på bruktreparasjon.

– Hele økonomien vår er på en måte lagt opp for å være lineær istedenfor å være sirkulær. Den er lagt opp for bruk og kast, som om naturen er helt utømmelig. Mens vi må over i det å kunne bruke ting på nytt, bruke ressurser om igjen.

– Hårreisende praksis

Hungnes får støtte fra flere politikere.

Stortingsrepresentant for Ap og leder av energi- og miljøkomiteen, Mani Hussaini, kaller praksisen håpløs og gammeldags.

– Dette er en hårreisende praksis. De som driver med denne håpløse og gammeldagse praksisen må slutte med dette straks, sier han.

Han understreker at forbrukerne ikke må ødelegge produkter ytterligere for å kunne bruke reklamasjonsretten.

– Jeg forstår godt at folk reagerer når de blir bedt om å ødelegge varer som bør kunne fikses i stedet.

– Her er det viktig at vi som forbrukere sier fra til bedrifter som driver med dette om at vi ikke finner oss i det, sier han.

Les hva flere politikere mener om praksisen:

  • William Jobling / NRK

    Sofie Marhaug (R):

    – Denne praksisen høres både hårreisende og meningsløs ut. Det er helt bakvendt at vi skal ødelegge produkter heller enn å reparere dem.

    Rødts medlem i energi- og miljøkomiteen etterlyser strengere produsentansvar.

    – Rødt vil kutte momsen på reparasjoner og ansvarliggjøre produsentene for å unngå at brukbare produkter blir kastet. Vi trenger både pisk og gulrot for å redusere forbruket.

  • Lise Åserud / NTB

    Tor Mikkel Wara (Frp):

    – Vi er for å utrede momsfritak for gjenbruksbutikker, bruktsalg og reparasjoner for å gjøre det mer attraktivt å velge ombruk.

    Det sier Wara som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    – Samtidig er Fremskrittspartiet tydelig på at næringslivet trenger mindre byråkrati og færre reguleringer, sier han.

  • Terje Bendiksby / NTB

    Mani Hussaini (Ap):

    – Dette er en hårreisende praksis.

    Han er leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    – I dagens lovverk er forbrukerne ikke forpliktet å ødelegge varer. Jeg oppfordrer alle bedrifter som fortsatt driver med denne praksisen om å stanse umiddelbart.

    – Hvis bedrifter ikke stopper med denne praksisen, må vi selvsagt vurderer å stramme inn regelverket.

  • William Jobling / NRK

    Guri Melby (V):

    – Det er veldig synd at produkter som kunne vært reparert, ender opp med å bli destruert.

    Hun sier de er nødt til å ta grep for å få endra på praksisen.

    – Det er for få virkemidler som dytter både produsenter og forbrukere i riktig retning når det gjelder å få til mer gjenbruk og reparasjon.

    Hun mener momsfritak på reparasjoner er det viktigste virkemiddelet, samt å gjøre det lønnsomt å reparere.

  • Kai Rune Kvitstein / NRK

    Lars Haltbrekken (SV):

    – Det er absurd at produkter som kan repareres skal smadres for at man skal kunne benytte seg av reklamasjonsretten. Forbrukere skal ikke fungere som makuleringsmaskiner for produsentene.

    Han mener loven må sikre at reparasjon prioriteres:

    – Det skal lønne seg å reparere og forlenge produkters levetid, ikke å kaste produkter som kan repareres.

  • Vegar Erstad

    Kari Sofie Bjørnsen (H):

    – Dette er ikke vegen å gå i 2026. Høyre vil gjennomgå reglene og skatte- og avgiftssystemet for å fjerne unødvendige hindringer og gjøre det mer lønnsomt å gjenbruke og gjenvinne fremfor å produsere og kjøpe nytt.

    Bjørnsen vil pålegge produsentene større ansvar.

    – Vi må i langt større grad gjenbruke og gjenvinne ressursene i økonomien. Vi mener produkter må designes for gjenbruk og gjenvinning.

  • William Jobling / NRK

    Frøya Skjold Sjursæther (MDG):

    – Dette høres ut som en helt syk praksis. Selvfølgelig skal ikke folk måtte kappe sko eller sykler i to for å få dem erstattet.

    Hun mener det må bli enklere og billigere å reparere og ta vare på ting.

    – Vi vil lovfeste produsenters plikt til å reparere produkter som går i stykker under reklamasjonstiden, og til resirkulering om de ikke kan fikses.

    Hun mener det er viktig å kutte moms på reparasjon.

Venstre-leder Guri Melby avviser også argumentet om at kunden skal måtte sage sykkelen i to fremfor å returnere den til utlandet.

– Det er ingen av de to løsningene som er bærekraftige. Verken å sende den jorda rundt eller sage den i to.

– Det åpenbart bærekraftige her er at hun kan ta med seg sykkelen til en sykkelreparatør og få de til å fikse det. Enten må vi sørge for at det er såpass billig at folk ser verdien i det, eller vi kan kreve at forbrukeren får lov til å velge reparasjonsløsning, sier Melby.